Jeg får tilstå først som sist -jeg har faktisk ikke lest Markens grøde (eller noe annet av Hamsun, for den del...). Jeg hadde en vag kjennskap til bonden Isak, gården Sellanrå og Inger med hareskåret, men utover det gikk jeg til Nationalteaterets mye omntalte oppsetning med et åpent sinn og var forberedt på en forestilling utenom det vanlige.
5 minutter ut i forestillingen kommer flerfoldige kilo bark deisende ned på scenen (helt ekte og fersk -lukten spredte seg etterhvert i hele salen) og man blir for alvor klar over at dette er ikke en helt tradisjonell forestilling. Skjønt, første akt er riktignok litt eksperimentell, men ikke så sjokkerende som de på raden bak meg skal ha det til (de kom hele første akt med kommentarer som "Horribelt", "Skrekkelig", "Radbrekking av Hamsun" og "Publikum ble holdt for narr", før de gikk i pausen...). I annen akt tipper det derimot tidvis over i det absurde. De bygger vannrenne ut mellom radene, serverer kaffe til publikum og leder salen i allsang, for å nevne noe.
Sven Nordin har fått mye fortjent ros og heder for rollen som Isak. Jeg vil også trekke fram Thorbjørn Harr og Ole Johan Skjelbred, som spiller Isaks barn. De går fra nyfødt (bokstavlig talt -de krabber splitter nakne fram mellom morens ben) til voksne i løpet av stykket, og jeg var ikke et øyeblikk underveis i tvil om hvor gamle de skulle være -imponerende kropsspråk og mimikk. Det skal litt til å formidle at du er et 5 år gammelt barn når alt du gjør er å sitte stille, men de klarte det.
Det er en nokså komplisert historie som utspiller seg på scenen. Etterhvert blir det mange personer og tråder å holde orden på, og jeg henger ikke helt med hele tiden. Det blir litt uoversiktlig, og den utradisjonelle fortellermåten gjør det ikke akkurat enklere -jeg fikk innimellom følelsen av at formen ble viktigere enn innholdet. Det er på alle måter en veldig spennende forestilling, som jeg er glad jeg fikk med meg. Men litt forhåndskunnskap er nok ikke så dumt, både i forhold til historien og formen.
5 minutter ut i forestillingen kommer flerfoldige kilo bark deisende ned på scenen (helt ekte og fersk -lukten spredte seg etterhvert i hele salen) og man blir for alvor klar over at dette er ikke en helt tradisjonell forestilling. Skjønt, første akt er riktignok litt eksperimentell, men ikke så sjokkerende som de på raden bak meg skal ha det til (de kom hele første akt med kommentarer som "Horribelt", "Skrekkelig", "Radbrekking av Hamsun" og "Publikum ble holdt for narr", før de gikk i pausen...). I annen akt tipper det derimot tidvis over i det absurde. De bygger vannrenne ut mellom radene, serverer kaffe til publikum og leder salen i allsang, for å nevne noe.
Sven Nordin har fått mye fortjent ros og heder for rollen som Isak. Jeg vil også trekke fram Thorbjørn Harr og Ole Johan Skjelbred, som spiller Isaks barn. De går fra nyfødt (bokstavlig talt -de krabber splitter nakne fram mellom morens ben) til voksne i løpet av stykket, og jeg var ikke et øyeblikk underveis i tvil om hvor gamle de skulle være -imponerende kropsspråk og mimikk. Det skal litt til å formidle at du er et 5 år gammelt barn når alt du gjør er å sitte stille, men de klarte det.
Det er en nokså komplisert historie som utspiller seg på scenen. Etterhvert blir det mange personer og tråder å holde orden på, og jeg henger ikke helt med hele tiden. Det blir litt uoversiktlig, og den utradisjonelle fortellermåten gjør det ikke akkurat enklere -jeg fikk innimellom følelsen av at formen ble viktigere enn innholdet. Det er på alle måter en veldig spennende forestilling, som jeg er glad jeg fikk med meg. Men litt forhåndskunnskap er nok ikke så dumt, både i forhold til historien og formen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar